Disse websidene er laget forat vi på en enkel måte skal kunne sammenligne forskjellige greske grunntekster av Det Nye Testamentet, og kunne se hvor de avviker fra hverandre.
Det gjenstår noe korrekturlesning, og evt. korrigeringer vil bli oppdatert fortløpende.

Det har aldri vært meningen at disse websidene skal vise 100% av samtlige avvik fra alle tilgjengelige kilder. Tiden ville rett og slett ikke strekke til for en så omfattende analyse.

En av hovedhensiktene med disse sidene er å informere om at Guds rene Ord er tilgjengelig for de som vil ha det, samt å gi en advarsel om det faktum at mange, uten å vite om det, leser i en Bibel som er forfalsket.
Vi håper at informasjonen gitt gjennom disse websidene, leder til at mange legger forfalskningen tilside, og skaffer seg en Bibel som er oversatt ut fra en uforfalsket grunntekst.

Vi har 2 hovedgrupperinger når det gjelder greske grunntekster. Disse er:

1. DEN BYZANTISKE TEKSTEN
2. DEN ALEXANDRISKE TEKSTEN

Disse 2 hovedgrupper støttes da av forskjellige undergrupper, og begge tekstgruppene kan føres tilbake til det 4. århundre.

Dette er den originale teksten.
Denne grunnteksten er den tekst-form som ble autorisert i den greske kirken, hvor den har vært i bruk uavbrutt siden kristendommens begynnelse. Den er blitt kalt "Riks-teksten". Den er også kalt "Textus Receptus - Den overleverte teksten". Den ble i århundrer betraktet som den eneste anerkjente/godkjente teksten av det Nye Testamentet i kirkene i Europa og Asia.
Den byzantiske teksten er også kalt for "Majoritets-teksten", da over 90% av alle håndskrifter samstemmer med den. Kjente bibelutgaver fra denne teksten er f.eks. Luthers bibel til tysk på 1500-tallet og King James bibelen av 1611.

Den alexandriske teksten er også kalt den egyptiske teksten, og er den teksten som hadde høyest anerkjennelse i Egypt, hvor den ble skrevet ned av katolske prester. Denne teksten støttes videre av andre katolske tekster som f.eks. Vatikanus, Sinaiticus og Vulgata.
Den alexandriske teksten er ikke noe annet enn en forfalskning av den originale byzantiske teksten. Disse katolske prestene har strøket litt, og lagt til litt både her og der. Det er helt uforståelig at noen våger å forfalske Skriften, når Bibelen selv kommer med så sterke advarsler mot å trekke noe fra eller legge noe til.

Den alexandriske tekstfamilien, heretter kalt "Alex", innbefatter alle tekstene som tilhører den alexandriske gruppen. Og disse har gått meget grundig til verks i sin streben etter å forfalske NT. Det er tale om mange tusen avvik.

Det Nye Testamentet inneholder totalt litt over 7540 vers.
Vi har foreløpig registrert endringer i mer enn 5570 av disse.

Mange ord, setninger, ja hele vers er regelrett strøket. Flere nye ord og setninger er lagt til.
Avvikstypen varierer. Det er blitt gjort omrokkeringer hvor ord flyttes frem- eller bakover i setningene.
Alex kan ofte også erstatte et ord med samme ord i en annen form. Eksempel på slik forandring av form:

Entall blir til flertall, og omvendt
Feminint blir til maskulint, og omvendt
Stort skifte mellom nåtid, fortid, framtid, osv, osv.

Når vi oppgir å ha funnet mer enn 5570 vers med avvik, så er dette tallet i realiteten sannsynligvis en god del høyere. Vi har helt sikket klart å overse noen av avvikene, og der er også tekster i den alexandriske familien som vi ikke har hatt kapasitet til å analysere.
På flere av stedene med avvik, har vi funnet at de alexandriske tekstene har vært innbyrdes uenig. I alle disse tilfellene har vi kun vist fram et av avikene og latt de andre ligge.
Antall vers med avvik, fordeles slik:

Matteus	712 vers av totalt 1070
Markus	578 vers av totalt 678
Lukas	874 vers av totalt 1152
Johannes	652 vers av totalt 873
Apostlenes gjerninger	796 vers av totalt 1007
Romerbrevet	222 vers av totalt 433
1. Korinterbrev	271 vers av totalt 437
2. Korinterbrev	152 vers av totalt 256
Galaterbrevet	78 vers av totalt 149
Efeserbrevet	93 vers av totalt 155
Filipperbrevet	60 vers av totalt 104
Kolosserbrevet	63 vers av totalt 95
1. Tessalonikerbrev	54 vers av totalt 89
2. Tessalonikerbrev	28 vers av totalt 47
1. Timoteus	51 vers av totalt 113
2. Timoteus	46 vers av totalt 83
Titus	21 vers av totalt 46
Filemon	16 vers av totalt 25
Hebreerbrevet	167 vers av totalt 303
Jakob	69 vers av totalt 108
1. Peter	74 vers av totalt 105
2. Peter	40 vers av totalt 61
1. Johannes	58 vers av totalt 105
2. Johannes	9 vers av totalt 13
3. Johannes	11 vers av totalt 15
Judas	18 vers av totalt 25
Åpenbaringen	362 vers av totalt 405

Den alexandriske tekstfamilien kalles for Minoritetsteksten. Det eksisterer mer enn 5000 håndskrifter, men bare omtrent 5 av disse tilhører den alexandriske familien, altså ca 1%. Til sammenligning er den byzantiske teksten støttet av over 90% av håndskriftene, derav navnet Majoritetsteksten.
Frem til slutten av 1890, var Minoritetsteksten fullstendig forkastet av de kristne. Så skjedde det en holdningsendring, og de aller fleste moderne bibeloversettelser i den vestlige verden, ble etter den tid for en stor del basert på Minoritetsteksten. Hvordan er det mulig at en tekstfamilie som representeres av kun 1% av håndskriftene, og som gjennom århundrer var sett på som en forfalskning, idag har fått en så stor anerkjennelse?

La oss se på 2 av de mest kjente representanter for Minoritetsteksten, Vaticanus og Sinaiticus.
Begge disse tekstene er kjent for å inneholde et betydelig antall feil.

VATICANUS (B)
Vaticanus ble funnet i Vatikanets bibliotek i 1481. Nyere forskningsmetoder, f.eks. bruk av vidikonkamera, har påvist at dette manuskriptet er ført i pennen av minst 2 forskjellige personer. Den siste så sent som i det 12. århundre. Vaticanus samstemmer med Textus Receptus i ca 50% gjennom NT. Den avviker fra Majoritetsteksten på nesten 8000 steder, hvilket i gjennomsnitt skulle utgjøre ca 1 avvik pr vers. Den utelater flere tusen nøkkelord, nesten 1000 hele setninger og 500 avsnitt. Den legger til omtrent 500 nye ord, endrer og bytter ut ca 2000 ord og stokker om på ordene på omtrent 2000 steder. Vaticanus har nesten 600 avvik som ikke er funnet i noe annet manuskript, hvilket utgjør nesten 1000 ord.

SINAITICUS (Alef)
Sinaiticus ble funnet i et katolsk kloster av Constantine von Tischendorf i 1844. Sinaiticus avviker fra Majoritetsteksten på 9000 steder. Den utelater 4000 ord i bare i evangliene. Den legger til ca 1000 ord og endrer på ca 1000 ord. Den har ca 1500 avvik som ikke er funnet i noe annet manuskript, hvilket utgjør nesten 3000 ord.

Vaticanus og Sinaiticus avviker ikke bare fra Majoritetsteksten, men også fra hverandre. De 8000 endringene i Vaticanus og 9000 i Sinaiticus er ikke de samme endringene. Hvis vi ser samlet på disse endringene, da utgjør disse totalt 13000 steder som avviker fra Textus Receptus.
Dette er i sterk kontrast til den store gruppen som utgjør Majoritetsteksten, disse er nemlig bemerkelsesverdig samstemte. Ikke noe rart at de tidligere kristne forkastet Minoritetsteksten. Det er nemlig ikke noe annet enn katolsk makkverk.

To av de mest kjente moderne greske tekster er:

Westcott & Horts greske tekst fra 1881
Nestle & Aland

Begge disse Tekstene bygger på Minoritetsteksten, og hører hjemme i den alexandriske gruppen.
Av en eller annen merkelig grunn har også disse Tekstene fått en bred anerkjennelse, langt inn i de protestantiske kretser.

Dessverre har den alexandriske tekstfamilien fått en dominerende rolle ved
flere norske oversettelser opp gjennom det 20. århundre.
Vi har tatt for oss 3 av de mest populære norske bibelutgavene som er utgitt:

    Det Norske Bibelselskap - 1930-utgaven
    Det Norske Bibelselskap - 1978-utgaven
    Norsk Bibel A/S - 1988-utgaven

Når vi sammenligner disse norske oversettelsene med den originale byzantiske grunnteksten, finner vi flere steder hvor det ikke samstemmer. Det er tale om et betydelig antall avvik i forhold til originalen. Det er tydelig at oversetterne har brukt grunntekster fra begge hovedgruppene. Når så disse ikke samstemmer, da er det selvfølgelig av største viktighet hvilken av grunntekstene man holder for å være den korrekte.

Bibeloversetterne burde tatt det samme valget som Luther, og senere King James av England gjorde. Disse holdt fast på den byzantiske teksten som den eneste rette. Alle grunntekster som ikke samstemte med denne, ble regelrett forkastet som en forfalskning. Dessverre har ikke de norske bibeloversetterne tatt et slikt valg. De har istedet valgt å bruke "det beste" fra flere kilder.
Hvem er det da som er istand til å bedømme hva som er "det beste"?

Nå finnes det heldigvis en norsk oversettelse som utelukkende bygger på Den Byzantiske Teksten:

DEN NORSKE KING JAMES-OVERSETTELSEN AV 1997
Utgitt av Bibelforlaget AS   -   Selges gjennom Hermon Forlag

Denne Bibelen er sannsynligvis den mest korrekte bibelversjonen på norsk i vårt århundre.
Den anbefales sterkt til alle de som synes det er viktig at den Bibelen de leser i, ikke er blitt forfalsket.

La oss ta for oss et enkelt vers i Luk 2,33. Det er bygd opp slik:

BYZLuk 2:33 kai hn iwshf kai h mhthr autouin yaumazontev epi toiv laloumenoiv peri autou

ALXLuk 2:33 kai hn o pathr autou kai h mhthr qaumazontes epi tois laloumenois peri autou

Alex utelater: iwshf = Josef

Alex tilføyer: o pathr autou = faren hans

Vi ser at Alex erstatter "iwshf" med "o pathr". Ordet "auto" er flyttet fram i setningen, og satt etter "o pathr". Dermed får vi "faren hans" istedet for "moren hans". En troende vet at Josef ikke er faren til Jesus. Det som Alex har gjort her, er å fornekte jomfrufødselen. Både 1930- og 1978-oversettelsen har tatt inn denne forfalskningen.

BYZ=   Den Byzantiske Tekstfamilien - Originalen

ALX=   Den Alexandriske Tekstfamilien - En Forfalskning

Gul bakgrunn=   Avvikstekst. En eller flere i den alexandriske tekstgruppen har her foretatt en endring.

Alex utelater=   Denne teksten er strøket ut av en eller flere i den alexandriske tekstfamilien.

Alex tilføyer=   Denne teksten er tilføyd av en eller flere i den alexandriske tekstfamilien.

=    1930 utgaven har her benyttet den alexandriske forfalskningen i sin oversettelse.

=    1978 utgaven har her benyttet den alexandriske forfalskningen i sin oversettelse.

=    1988 utgaven har her benyttet den alexandriske forfalskningen i sin oversettelse.